Alf Bjerckes Farvehandel

Alf Bjerckes Farvehandel. Alf Bjerckes Farvehandel representerer et sentralt kapittel i norsk industri- og næringslivshistorie og utgjør et viktig eksempel på hvordan handel, kjemisk industri og markedsføring utviklet seg i Norge fra slutten av 1800-tallet og inn i det moderne industrisamfunnet. Bedriften var både en pioner innen norsk fargeindustri og en betydningsfull aktør i utviklingen av moderne forbrukerkultur, arkitektur og interiørestetikk. 

Grunnleggeren Alf Bjercke (1851–1933) startet sin virksomhet i Kristiania i 1880, da han åpnet en fargehandel i Karl Johans gate 5, mot Skippergata og vegg i vegg med forretningens fremtidige lokaler i Skippergata 29. Han kom fra en bakgrunn som handelsmann og hadde erfaring fra bransjen før han etablerte sin egen bedrift. I en periode preget av industrialisering og urbanisering så Bjercke tidlig potensialet i produksjon og salg av farger, kjemikalier og malerprodukter til både profesjonelle håndverkere og privatmarkedet. 

I de første årene solgte firmaet apotekervarer, pigmenter og kjemiske produkter, men allerede på 1880-tallet begynte Bjercke å eksperimentere med egen produksjon av oljer og fernisser. I 1883 startet han produksjon på Bryn, og senere etablerte han en moderne fabrikk på Alnabru, som skulle bli et av de største produksjonsanleggene for maling og lakk i Skandinavia. Dette markerer overgangen fra handelsvirksomhet til industriproduksjon og gjorde Alf Bjerckes Farvehandel til en integrert industribedrift med både produksjon, distribusjon og detaljhandel. Ved inngangen til 1900-tallet hadde Alf Bjerckes Farvehandel etablert seg som en ledende aktør i norsk maling- og lakkindustri. Bedriften utvidet sine lokaler i Skippergata 29 og oppførte moderne lager- og kontorbygg, noe som understreket dens voksende betydning i hovedstadens næringsliv. Produktspekteret ble stadig bredere, og firmaet ble kjent for både teknisk kvalitet og innovativ markedsføring. Skippergata 29 ble firmaet Alf Bjerckes A/S sitt hovedkontor frem til 1964.