Embedded Files
Brødrene Nicolaysen Farvehandel ble etablert i Skippergaten 27 i Christiania i 1854 med butikk og hovedkontor. Da faren, kjøpmann og bankadministrator Lyder Wentzel Nicolaysen (1794–1876), avviklet sitt medeierskap i firmaet N. Nicolaysen & Co. i Bergen i 1854, flyttet sønnene Albert Nicolaysen (1822–1888) og Anton Nicolaysen (1826–1886) til hovedstaden for å bygge opp sin egen virksomhet. De etablerte seg raskt som en av byens ledende forretninger innen farger, oljer og kjemikalier.
Etableringen i 1854 falt sammen med en periode der Christiania gikk fra å være en liten provinsby til å bli en moderne industriby. At familien Nicolaysen valgte å satse i Skippergaten, viser at de hadde teft for hvor det økonomiske tyngdepunktet i Norge var i ferd med å flytte seg.
Samtidig som de åpnet butikken i sentrum, overtok de Labakken Oljemølle ved Akerselva fra kjøpmann Iver Olsen (1804–1869), som hadde etablert møllen i 1847. Dette ga dem råvaretilgang (linolje) fra dag én, men produksjonen foregikk altså et stykke unna selve butikken.
I perioden 1865 – 1870 kom etableringen i Jernbanegaten 6 som et resultat av behovet for mer sentral lagerplass og mer moderne produksjonsfasiliteter nærmere transportknutepunktene. Jernbanegaten 6 fungerte som firmaets industrielle sentrum i selve byen. Her installerte de det tunge maskineriet, inkludert de hydrauliske pressene for linolje, og hadde store lagerrom for de tunge fatene med olje og tørrfarge som kom inn med toget eller skip.
Da Alf Bjercke trådte inn i dørene hos Brødrene Nicolaysen i 1871, 20 år gammel, var det ikke som en vanlig visergutt, men som en ambisiøs handelsbetjent. Han ble raskt Alberts høyre hånd og fikk oppgaver som dekket hele spekteret fra tungt fabrikkarbeid til avansert fargekjemi. Han utføre følgende oppgaver under de 8 årene han var ansatt: Pigmentkontroll, blanding av revne farger, oljekoking, kvalitetskontroll, kundebehandling og hadde ansvar for lagerstyring og logistikk. Han ble etter hvert gitt så mye tillit at han fungerte som en slags prokurist (fullmektig) for Albert Nicolaysen. Da han i 1879 fikk tilbudet om å bli medinnehaver (partner), var det et bevis på at han i praksis allerede utførte oppgaver på ledernivå. Da han valgte å takke nei for å starte sin egen bedrift i 1880, skyldtes ikke misnøye, men at han ønsket å bruke alt han hadde lært om industriell produksjon hos Nicolaysen til å bygge noe enda større under eget navn. Mens Nicolaysen holdt fast ved sin tradisjonelle butikkdrift i Skippergaten, bygget Bjercke et imperium som raskt overtok de største kundene og kontraktene i Christiania.
Brødrene Nicolaysen tilhørte den "gamle skolen" der man solgte råvarer (pigmenter og oljer) som malerne selv måtte blande. Da de nye fabrikkene på slutten av 1870-tallet og 1880-tallet begynte å produsere ferdigblandet maling på boks, førte det til de små spesialiserte møllene som Labakken og anlegget i Jernbanegaten 6 ble for små og ineffektive sammenlignet med nye, store kjemiske fabrikkene som vokste frem i utkanten av byen. Labakken Oljemølle ble solgt til ett av byens store handelshus, P.W.W. Kildal & Co i 1878.
Brødrene Nicolaysen Farvehandel var bygget på brødrenes personlige kompetanse og nettverk. Da de døde i 1886 og 1888, førte det til at virksomheten lagt ned i 1892 og boet solgt unna. Mye av de tekniske installasjonene, som de hydrauliske pressene for linolje og restpartier av pigmenter, ble solgt til andre kjemisk-tekniske bedrifter og fargehandlere i Christiania.
Priskurant 1872.pdfPriskurant fra Brødrene Nicolaysen Farvehandel. Utgitt av forretningen. Trygt av P.T. Malling og W.C. Fabritius, Christiania 1872.
Google Sites
Report abuse